fredag 22. februar 2013
Het debatt rundt stemmerett for 16-åringer
Linda Alzaghari, Audun Lysbakken, Trond Viggo Torgersen møtes i dag til paneldebatt om ungdom og ungdoms demokratideltakelse. Vår egen elev fra media og kommunikasjon, Sandra Kristin Austgulen leder paneldebatten, og åpnet med spørsmålet om ungdommens makt. Debatten gikk fort over til spørsmålet om man skal fortsette å ha 18 års aldersgrense på stemmerett, eller om den burde bli satt ned til 16 år.
Trond Viggo Torgersen mener at stemmeretten burde være slik den er, da da man er 16 år fremdeles ikke er helt moden eller «voksen».
Audun Lysbakken derimot mener at ungdommen skal bli hørt, og at i et demokrati er det bedre jo flere som er med å gi sin stemme.
- Det er altfor mange 50-åringer med stor makt i dagens samfunn, poengterte SV-lederen.
Linda Alzaghari var enig med Lysbakken i at ungdom burde bli hørt tidligere.
Det ble også tatt opp at stemmegivning bør bli enklere. Mange lar gjerne være å stemme fordi de ikke er sikre på hvordan de gjør det, eller det er vanskelig å få tilgang til informasjon om hvordan stemme. Forslag som kom opp da var å flytte stemmelokalene til vgs, høyskoler, universiteter osv.
Debatten gikk veldig bra, og elevene fulgte nøye med hele veien. Takk til deltakerne i debatten!

Skrevet av Sunniva og Marita.
Trond Viggo Torgersen mener at stemmeretten burde være slik den er, da da man er 16 år fremdeles ikke er helt moden eller «voksen».
Audun Lysbakken derimot mener at ungdommen skal bli hørt, og at i et demokrati er det bedre jo flere som er med å gi sin stemme.
- Det er altfor mange 50-åringer med stor makt i dagens samfunn, poengterte SV-lederen.
Linda Alzaghari var enig med Lysbakken i at ungdom burde bli hørt tidligere.
Det ble også tatt opp at stemmegivning bør bli enklere. Mange lar gjerne være å stemme fordi de ikke er sikre på hvordan de gjør det, eller det er vanskelig å få tilgang til informasjon om hvordan stemme. Forslag som kom opp da var å flytte stemmelokalene til vgs, høyskoler, universiteter osv.
Debatten gikk veldig bra, og elevene fulgte nøye med hele veien. Takk til deltakerne i debatten!

Skrevet av Sunniva og Marita.
Sterkt møte med Kareem Amer
Kareem Amer er tidligere egyptisk blogger og jobber i dag som fribyforfatter i Bergen. Han er en av de interessante foredragsholderne for den tredje og siste dagen av årets framtidskonferanse på NGV. For de av elevene som har vært innom workshop åtte de tidligere dagene har enkelte allerede blitt litt kjent med Kareems historie, gjennom gruppeoppgaven de har jobbet med. (tidligere innlegg)
Foredraget begynner med at Amer blir presentert, han ble arrestert og sendt i fengsel på grunn av sine ytringer og meninger på sin blogg. Dette førte til store protester rundt om i de nærliggende landene.
Amer forteller om hvordan han blogget under sine studier, og kritiserte denne måten å tenke på som stod så tydelig frem. Amer forteller også litt videre om sin kamp og protest mot anklagene han hadde mot seg. Hans familie var ikke så veldig begeistret for Amers oppførsel, under en del av foredraget snakker Amer om hvordan familien prøver å hjelpe han og forandre han på en måte. Andre gang han ble arrestert, havnet han i fengsel og ble ikke løslatt før i 2010. Han uttrykker videre sitt håp for å kunne jobbe med folk som har vært igjennom det samme som han.. som har jobbet og kjempet for rettferdigheten, og blitt straffet for sine handlinger. '' Egyptisk historie har blitt omskrevet'' sier Amer mot slutten av sitt foredrag. På slutten av sitt foredrag forteller Amer hva han selv tenker om det som nå blir kalt den arabiske våren.
Foredraget begynner med at Amer blir presentert, han ble arrestert og sendt i fengsel på grunn av sine ytringer og meninger på sin blogg. Dette førte til store protester rundt om i de nærliggende landene.
bilde fra da Amer var i fengsel |
Resten av foredraget ble brukt på at Amer tok imot spørsmål fra salen.
Dette ble et spesielt og rørende foredrag om en inspirerende person som har kjempet for rettferd i sitt land og som har blitt straffet for det. Virkelig en inspirerende historie. Tusen takk for et interessant foredrag, som virkelig ga oss et innblikk i livet i Egypt. Thank you Kareem Amer!
- Kf
Fellesforedrag: "De andre" Rudi Bakken
Det er mange historier som tilhører asylsøkerne. Rudi Bakken jobbet med enslige mindreårige i flere år. Han var i et band som startet i et asylmottak. Den gangen var ting ganske bra. Nå er det annerledes, nå er det verre. "Når vi nevner asylmottakere så fjerner de deres menneskelige
egenskaper." Sa Rudi. Vi ser dem som oftest som en gruppe og har en ide om hva slags verdier og holdninger de har. Sannheten er at de er ikke like, de er alle innviduelle.
For noen år siden kom en mindreårig asylsøker til Rudi. Han fortalte at da han gikk på gaten våget han ikke å møte blikket til folk på gaten. "Alle kan se jeg er asylsøker, ingen ser at jeg er et menneske." betrodde han til Rudi. Den gutten holdt alltid blikket ned i bakken slik at han ikke kunne se om han fikk noen blikk. "det er viktig at vi ikke skaper myter og gjør dem om sannheter." uttrykte Rudi til et stille publikum.
I 2009 kom det en ny lov i Norge. De som er 15 år kan få bli i Norge til de er 18 år, da blir de enten godtatt eller avslått. Omsorgen til de som er yngre enn 15 år tilhører barnevernet, som tilbyr en mye bedre omsorg. Slik ting er nå for de asylsøkerne mellom 15 og 18 år er det så ille at Rudi kalte det psykisk tortur. De menneskene på mottaket føler seg som "glemte barn i Norge". Det pleier å være 850-900 asylsøkere hvert år, de er mest fra Afghanistan og Somalia. Måten disse menneskene kommer seg til Norge er via smuglere, båter, og gjemme seg i trailere. Det er tøffe folk som hjelper disse menneskene over grensene. For å få hjelp av disse folkene må du gi tre ganger så mye tilbake.
Når Ungdommene kommer til Norge så går de til politiet og må gi ut all informasjonen de har å gi om seg selv. I begynnelsen er det bare ting som kan bekrefte identiteten deres. Etterpå blir de sendt til et transitt der de får være midlertidig. Med litt ventetid så får de snakke med UDI og legge ut alt om hvorfor de vil søke asyl i Norge. Hvis de ikke legger ut alt der og da så vil alt de har sagt bli stemplet som lite troverdig. For de som har opplevd voldtekt osv. er det vanskelig å snakke om slike ting, men de må. Disse ungdommene har som regel store psykiske problemer og trenger stor omsorgshjelp. Mange av dem driver med selvskading og det hender at de prøver å ta sitt eget liv. Disse Ungdommene trenger noen som kan ta vare på dem selv om de er over 15 år.
-Monica Olsen, 1MKC
For noen år siden kom en mindreårig asylsøker til Rudi. Han fortalte at da han gikk på gaten våget han ikke å møte blikket til folk på gaten. "Alle kan se jeg er asylsøker, ingen ser at jeg er et menneske." betrodde han til Rudi. Den gutten holdt alltid blikket ned i bakken slik at han ikke kunne se om han fikk noen blikk. "det er viktig at vi ikke skaper myter og gjør dem om sannheter." uttrykte Rudi til et stille publikum.
I 2009 kom det en ny lov i Norge. De som er 15 år kan få bli i Norge til de er 18 år, da blir de enten godtatt eller avslått. Omsorgen til de som er yngre enn 15 år tilhører barnevernet, som tilbyr en mye bedre omsorg. Slik ting er nå for de asylsøkerne mellom 15 og 18 år er det så ille at Rudi kalte det psykisk tortur. De menneskene på mottaket føler seg som "glemte barn i Norge". Det pleier å være 850-900 asylsøkere hvert år, de er mest fra Afghanistan og Somalia. Måten disse menneskene kommer seg til Norge er via smuglere, båter, og gjemme seg i trailere. Det er tøffe folk som hjelper disse menneskene over grensene. For å få hjelp av disse folkene må du gi tre ganger så mye tilbake.
Når Ungdommene kommer til Norge så går de til politiet og må gi ut all informasjonen de har å gi om seg selv. I begynnelsen er det bare ting som kan bekrefte identiteten deres. Etterpå blir de sendt til et transitt der de får være midlertidig. Med litt ventetid så får de snakke med UDI og legge ut alt om hvorfor de vil søke asyl i Norge. Hvis de ikke legger ut alt der og da så vil alt de har sagt bli stemplet som lite troverdig. For de som har opplevd voldtekt osv. er det vanskelig å snakke om slike ting, men de må. Disse ungdommene har som regel store psykiske problemer og trenger stor omsorgshjelp. Mange av dem driver med selvskading og det hender at de prøver å ta sitt eget liv. Disse Ungdommene trenger noen som kan ta vare på dem selv om de er over 15 år.
-Monica Olsen, 1MKC
torsdag 21. februar 2013
Engasjerende antidoping
![]() |
Jan de Lange på framtidskonferansen |
På dag to av Framtidskonferansen fikk vi besøk av Jan de Lange fra Antidoping Norge. Han fortalte litt om konsekvensene av å dope seg. Lange fokuserer på å forebygge doping i treningsmiljøer.
Lange er en engasjerende mann, og visste godt hvordan han skulle holde på elevenes interesse gjennom hele foredraget. Han delte historier og egne erfaringer, og viste bilder og forklarte. Humør var heller ikke noe han manglet. Både lærere og flere elever har i etterkant sagt at Langes foredrag var det beste.
Av Sunniva og Marita
Minneverdige foredrag om antidoping
![]() |
I ilden: Tidligere toppidrettsyklist Mads Kaggestad under foredraget.
|
Med humoristiske innslag og harde fakta inntok Jan de Lange
scenen i skoletorget på Nordahl Grieg skole. Han ble godt mottatt og begynte
med å snakke om hvorfor folk faktisk begynner å bruke doping. Elevene mente
gjerne at det hadde noe med prestasjonene å gjøre, mens Jan selv var ikke så
sikker på at det bare var derfor. Han mener det største problemet ligger i det
estetiske; folk vil bli større, flottere, og få mer muskler. Han snakket blant annet om en rørende hendelse
der han hadde holdt foredrag om doping i et fengsel. Etter foredraget hadde en
innsatt som selv hadde vært dopingmisbruker sagt at han måtte love å hindre
ungdom i å dope seg. Senere døde denne mannen. «Jeg tør ikke å bryte dette
løftet, for da får jeg mareritt med den mannen om natten», lo de Lange. Elevene
lyttet velvillig til Jans foredrag, der han fortalte om alle mulige slags
bivirkninger av det å dope seg. Forhåpentligvis skremte det ungdommen vekk fra
tanken å oppsøke doping miljøer.
Nestemann ut til å snakke om dopingproblemet var tidligere
proffsyklist og TV2s sykkelekspert Mads Kaggestad. Han syklet for det
velrennomerte laget Credit Agricole i syv år sammen med landsmann og kamerat
Thor Hushovd. Daværende lagkamerat Hushovd og han selv snakket mange ganger
sammen om at de mistenkte andre syklister for å dope seg, men de ikke hadde noe
konkret som kunne bevise dette. Kaggestad fortalte om et tøft sykkelmiljø der
det var vanskelig å nå helt til toppen, noe vi i dag skjønner at hadde sine
naturlige årsaker. De som var ren slet mot de som brukte millioner av kroner på
doping. Når han skal gi eksempler nevner han store navn som Floyd Landis, Tyler
Hamilton, og ikke minst Lance Armstrong. Man må huske på at dette faktisk har
vært forbilder som unge idrettsutøvere har tatt etter i lang tid. Kaggestads
frustrasjon over disse juksemakerne lyser lang vei, men han gir likevel ikke
utøverne all skyld for dopingen. Han mener lederne har like mye skyld i dette
som utøverne har fordi det er de som skal forebygge doping ved å spre
antidopingholdninger. Selv om sykkelsportens fortid gjerne er mørk og dyster,
er Kaggestad fast bestemt på at dersom det tas tak i problemet nå er det håp.
Dette var to ekstremt inspirerende og gripende foredrag. De
kommer nok til å bli husket i lang tid!
Sander Helmers-Olsen
Demokrati, åpenhet, nettnøytralitet, og Piratpartiet
Professor Jan Fritjof Bernt

Utvilkingen av kommunikasjon er et kappløp mellom makthavere og nettbrukere. De i maktposisjoner ønsker ofte å begrense kommunikasjon, for å forlenge sin påvirkning. "IKT-demokratiet" er beviset på at maktene har ikke monopol på kommunikasjon. Riksmedia mister sin betydning i den enorme fellesarenaen. Men det ikke bare romaktikk knyttet til dette. Med f.eks anti-Islam bevegelsen og Anders Behring Breivik ble også påvirket av de økende mulighetete for å spre informasjon internationalt, mellom alle typer mennesker. De fleste tar avstand fra slik ekstremisme, men man på huske å tenke på hvordan vi skal bekjempe de ekstreme hvis de er militante, ikke bare fordi de er radikale.
Bernt sier den yngre generasjonens politiske aktivitet har økt på grunn av IKT-demokratiet. Politisk debatt er ikke bare kjedelige menn i dress på TV, men er tilgjengelige for alle.
Takk til Jan Fritjof Bernt for at du ville komme til NGV.
Øyvind A. Holm

Hvor skal grensen for opphavsrett gå? På Youtube er det massevis av klipp som er ulovlig lastet ned og delt. Partiet mener at disse opphavsrettene er utgått på dato. Ripping av CD'er er beskyttet under vår rett til å gjøre det vi vil med produkter vi har kjøpt, ytrer Holm. Vernetiden på opphavsrett går ut 70 år etter produsenten er død. Holm sier det er ingen grunn til å beholde vernetiden så lenge, fordi skaperen har ingen bruk for inntekten lenge etter han er død. Sangen "Happy Birthday to you" har gått ut av vernetiden i Norge, men i USA er den fremdeles vernet til 2030. Det vil si at f.eks filmer ikke har lov til å bruke denne sangen.
Holm sier piratkopiering er gratis reklame for produsenter. Studier viser at de som piratkopierer mest, kjøper mest, fordi de er genuint interessert i produktene. Musikk- og filmindustrien har ikke klart å utvikle seg, og har blitt "dinosaurer", utdaterte. Gjennom platesalg får artster kun en brøkdel av inntektene. Siden det har blitt mye lettere for folk å skape ting, trenger de ikke enorme mediaindustrier å spre musikken sin, og til og med få en mye større del av inntektene selv.
- Eirik
Foredrag 3: Taktil foto
Foto: Anders Alexander Andersen
Taktil foto er en svensk fotogruppe for døvblinde mennesker som befinner seg i Stocholm. Måten de fotograferer på baserer seg på følelser og ikke hva de ser gjennom øynene, for de klarer å se for seg ting på grunn av alle minnene. For de som er født blinde så spiller luktesansen en stor rolle for å prøve å se ting for seg. To av gruppens medlemmer var tilstedet i dag under foredaget og fortalte om deres fotoerfaringer og om deres hverdag generelt. Publikum fikk se et utvalg av de mange bildene de har tatt i løpet av det første året som medlem av taktil foto. I mai blir det fotoutstilling i Sverige hvor man kan se enda mer av bildene til taktil foto som medlemmene har valgt ut selv. Det skal være tema: våga se! Og bildene skal fortelle en historie.
- Sandra og Petronelle
Taktil foto
I ukjente stjerner var det i dag parallellforedrag med: fotografene Truls Nord,
Graciela GonzaloSundström og Göran Rydberg. Foredraget omhandlet prosjektet Taktil foto, dette er et prosjekt for døvblinde fotografer hvor det også eksperimenteres med teknologi for å produsere og stille ut taktile fotografier.
Truls Nord som er den som startet opp dette prosjektet startet med å fortelle om Taktil foto. Han forteller om hvordan alt begynte da de fikk møte døvblinde selv. Og det var da de begynte å tenke på hvordan det ville vært å være døvblind. Truls fortsetter med å prøve å forklare oss hvordan det kunne vært hvis vi her hadde vært døvblind, om vi hadde greid å la være å snakke om noe som helst som vi hadde sett. Han fortsetter med å fortelle om deres utgangspunkt: en fotoutstilling for døvblinde mennesker.
Nord fortsetter videre med å fortelle om sine tre fotografer, Graciela, Göran og Rolf som de ikke hadde anledning til å ta med seg. Han forteller også videre litt om hvordan fotografen Rolf fortalte om hvordan han så for seg omverdenen: helt svart! var svaret. Under hele dette foredraget sitter de to fotografene som er med på stoler ved siden av der Truls står.. det er rimelig fascinerende for oss som publikum å følge med på hvordan tolkene til Graciela og Göran tolker for dem. Han forteller også om hva fotografene gjør bortsett fra fotografering; de har alle tre private samtaler med en fagutdannet dame som har spesialisert seg på visualisering. Og nå fikk vi en liten oppvekker, dette foredraget foregår jo på tre språk!: Norsk muntlig, Norsk tegnspråk og Svensk tegnspråk. Noe slikt som dette har vi aldri vært med på.
Nord drar også inn litt om de enkelte fotografenes personlighet, på et punkt forteller han litt kort om fotografen Göran og hvordan han liker å tulle litt med tolkene sine. Humor er det altså ikke mangel på blant disse. Selv får elevene også litt visualisering trening for å forestille seg hvordan fotografene selv jobber. En grusvei gjennom en skog får vi beskjed om å forestille oss.. sekunder senere sier Nord: '' Jeg tipper at ingen av dere så for dere dette'' sier han og viser oss et bilde av nettopp det vi ble bedt om å visualisere. Videre forteller Nord om hvordan de andre leddene i Taktil foto jobber, mer om dette kan man lese om på hjemmesiden deres: taktilfoto.se
Graciela får nå selv fortelle om sin deltakelse. Graciela forteller først om seg selv, og utfordringene hun har møtt som døvblind. Hun forteller også om hvordan hun ble tvunget til å lære seg å snakke i skolen. På skjermen foran oss ruller en bildeserie med bilder som Graciela selv har tatt. Graciela har bare 10 % syn igjen, og får hele salen til å flire når hun forteller at hun nesten føler seg som en pirat. Bildene hennes fortsetter å fare over skjermen, det er ganske utrolig egentlig å se hvor bra mange av bildene faktisk er. Graciela er virkelig inspirerende å høre på mens hun forteller om hvordan de kanskje er døvblinde men de har fortsatt et slags syn lik det vi som kan både se og høre har. Hun forteller også hvordan hun virkelig bare elsker natur, noe som vi ser går igjen i bildene hennes. Tilslutt forteller Graciela om hvordan Taktil foto har hjulpet henne. En virkelig inspirerende dame og uten tvil en dame som elsker å fotografere. '' Jeg følger følelsene mine'' sier Graciela flere ganger under foredraget.
Nå er det Göran sin tur til å fortelle. Han starter også å fortelle sin historie om hvordan han ble interessert i foto, og om da hans fikk sitt første kamera til jul. Interessen hans har bare hengt i det.. Göran forteller videre om hvordan det stoppet litt opp for ham, men hvordan han kom i gang med foto igjen da han traff Truls som inviterte ham med på dette prosjektet og ga ham et nytt digitalkamera som han lærte raskt å bruke. Nå begynner Göran å fortelle om bildene sine, og for hvert bilde som ruller over skjermen får vi et sterkere og sterkere inntrykk over hvor glad han faktisk er i å ta bilder. Ut ifra de bildene vi får se, får vi akkurat som en liten rundtur rundt om der Göran bor. Et av bildene er av en liten hund, og nok en gang får Göran oss til å le når han forteller om vinposen som står bak hunden. '' Det så nesten ut som om hunden var full'' sier Göran med et flir. Bildene til Göran er tydelig preget av hans lidenskap for både arkitektur og foto generelt. Nok en gang kan vi ikke annet enn å smile over bildene, de er alle veldig godt strukturerte og gjennomførte. Tilslutt forteller Göran om hvor lite han faktisk kan se, på sitt høyre øye er han helt blind mens på det venstre har han fortsatt litt syn. Göran Rydberg skapte både liv og røre blant publikum, utrolig fascinerende å faktisk få se og høre de selv fortelle om bildene sine.
Til slutt er det åpent for spørsmål fra elevene.
For et inspirerende foredrag, dette var en helt unik opplevelse for oss elever. Å faktisk få besøk av slike mennesker er rett og slett bare inspirerende og interessant ikke minst!
Vi takker for besøket fra Taktil foto, tusen takk for et spesielt foredrag!
Felles foredrag ved Frank Aarebrot og Trond Blindheim
Felles foredragene åpner opp med en litt informasjon før første foredragsholder blir sluppet på scenen etter en kort introduksjon.
Frank Aarebrot er den første som skal på scenen og skal rette sitt foredrag mot framtidens demokrati. Et skolepalass er ordene Frank bruker på vår kjære skole. Han starter med å fortelle litt om tidligere trender, og hva forskerne trodde da. Videre knytter han framtidens demokrati opp mot personen skolen vår er oppkalt etter. '' Jeg er jo en optimist av natur da, men det er jo fortsatt mange spørsmål som må bli stilt!'' forteller Frank mens han fortsetter å fortelle om fremtidens demokrati. ''Hva er så demokrati?'' spør han også tidlig i foredraget, før han fortsetter med å forklare og videre om hvordan han blir sjokkert over måten folk i dag oppfører seg på nettet. Kritikk mot dagens nettpolitikk kommer også frem under Franks foredrag. '' Hver eneste sms du sender, blir bevart et eller annet sted for alltid'' forteller Aarebrot. Han drar også inn eksempler som f.eks. da Lysbakken måtte gå, at dette var bare fordi en annen hadde sendt en sms. '' Bevisstheten om dette, kan være en fordel for demokratiet i fremtiden'' forteller han videre, godt humør er det ikke mangel på heller. Flere ganger får Aarebrot salen til å flire, når han forklarer hvordan det kan bli i fremtiden på nettet siden alt blir bevart. '' Tenk deg det i fremtiden at barnebarna dine kan laste ned nakenbilder av bestemor fra nettet'' sier plutselig Aarebrot. Et humoristisk utsagn, som får salen til å le.
Frank Aarebrots foredrag er både seriøst og humoristisk, engasjerende og interessant. Med et kritisk blikk på framtidens demokrati som fikk oss virkelig til å tenke litt, fikk han oss også til å le gang på gang. Et godt foredrag som greide å engasjere både elever og voksne. Takk for foredraget!
Etter en skikkelig applaus, er det klart for '' den engasjerende herremannen'' Trond Blindheim!
Han skal holde sitt foredrag om markedsføring i sosiale medier. Trond begynner utrolig nok med å fortelle historien om Moses, bare i en mer moderne versjon med reklamefolk og alt mulig slikt. '' Hvis du greier dette Moses, skal du få tre gratis sider i det gamle testamentet'' avslutter Blindheim sin innleding og får hele salen til å le. En underholdende og spesiell måte å starte alt på. Videre begynner Blindheim å fortelle om markedet i dag, og hvordan det vil se ut i framtiden. Han forteller også om hva markedsføring faktisk handler om, og hvordan butikkene jobber med å holde forbrukerne sine så lenge som mulig inne i butikken sin. For de vet da at jo lengre tid de bruker, jo flere produkter vil bli kjøpt. Videre forklarer han om hvordan det fungerer med merkevarer, '' jo bedre kjent forbrukeren er med merket jo større sannsynlighet er det for at merkevarene blir kjøpt i forhold til mer ukjente merker'' forteller han i løpet av foredraget sitt.
Hva er et medium? spør Blindheim under sitt foredrag. Han forklarer selv videre hva et medium er: '' Et medium er en gruppe mennesker som er i en gitt situasjon'' videre forklarer han hvordan de som jobber med markedsføring jobber, og hvordan de må ta utallige valg i løpet av en dag. En del av Blindheims foredrag omhandler også hvordan de får informasjon om oss, og hvordan de tilpasser reklamen sin til hver og en av oss ettersom vi viser våre interesser på forskjellige nettsider som f.eks. på facebook hvis du legger ut masse bilder av hunden din får du gjerne opp hundemat reklamer på siden. Blindheim forteller også om hvordan medielandskapet har forandret seg opp igjennom årene.
Trond Blindheims foredrag om markedsføring gjennom sosiale medier var både interessant og aktuelt for enkelte personer iallefall, og han kastet lys på ting som ikke er allmenn kunnskap. Om mulig litt vel komplisert og langtekkelig, så var dette et godt gjennomført foredrag med masse informasjon! Takk for foredraget Trond Blindheim!
Det var det av felles foredrag for i dag, videre utover dagen vil elevene fortsette til forskjellige parallellforedrag og tilslutt vil alle igjen møtes i skoletorget for å avslutte dagen med et foredrag fra forsker Henrik Thune og en liten konsert fra musikkelevene her på skolen.
-Kf
Workshop: Stemmer fra Midtøsten
Da var det klart for dag to av NGVs hittil vellykkede framtidskonferanse. Elevene starter dagen med workshops rundt om på skolen før det senere følger på med fellesforedrag i skoletorget.
Stemmer fra Midtøsten
På workshop åtte er temaet klart; stemmer fra midtøsten. Elevene har et skikkelig oppsatt program foran seg, hvor de først starter med litt info hvor de får litt informasjon om den arabiske våren som denne workshopen handler om. Elevene skal deretter jobbe i grupper på en oppgave hvor de skal fordype seg i en av mange bloggere. Tilslutt vil dette bli publisert på en facebook side. Helt i slutten av denne workshopen, vil elevene få høre hvordan det er der nede i dag og få selv være med og diskutere muntlig.Hva er den arabiske våren?
Startet i Tunisia 2010: Mohamed Bouazizi satte i Desember 2010 fyr på seg selv, etter at han fikk grønnsaksvognen sin beslaglagt etter å ha nektet å betale sine bestikkelser til politiet. dette førte til støttedemonstrasjoner i landet, som førte til at landets leder Ben- Ali gikk av i Januar 2011. Dette har ført til en gradvis overgang mot et mer demokratisk regime.
Disse opptøyene som startet i Tunisia spredde seg til andre land. Bla. Egypt hvor det ble satt i gang massedemonstrasjoner som førte til regimeskifte. Men her er det usikkert hva som vil skje i framtiden.
Mange steder har disse opptøyene gjort at regimene har blitt myknet opp litt, i andre land skjedde det helt motsatte.
Fellestrekk i de arabiske landene: Ledere kom til makten ved militærets hjelp på 1960 og 1970- tallet. Dette har ført til økt korrupsjon og maktmisbruk. Størstedelen av befolkningen er født etter 1970- så de er ganske unge, godt utdannede, digitale og arbeidsledige. Mange har familie i Europa og har et felles språk. De arabiske landene ble hardt rammet av finanskrisa.
Etter informasjonen, setter elevene straks i gang med dagens oppgave. Hver av gruppene skal velge en blogger fra midtøsten som de skal lage en presentasjon ut av. Humøret er overraskende bra til tross for at det er såpass tidelig på morgenen. Denne oppgaven er bare så elevene får lært noe, den skal ikke presenteres men legges ut på facebook gruppen til workshopen. Mange av elevene velger derfor å jobbe i google docs, slik at alle på gruppen kan skrive samtidig. En av bloggerne elevene kan velge å fordype seg i er Khaled Said.. Khaled var fra den egyptiske byen Alexandria, og ble drept av to politifolk på grunn av en video han la ut på bloggen sin som viste politifolk som delte overskuddet fra da de tok en narko bande mellom seg. Altså korrupsjon. Khaled sin historie er bare en av mange elevene møter, der en person har kjempet for sin sak.
Når elevene nærmer seg ferdig, får alle brukt litt tid på å lese over hva andre grupper har skrevet før det venter en oppsummering på hva elevene har lært om på workshopen. Elevene blir også oppdatert på hva som har skjedd i de forskjellige arabiske landene siden sist. Elevene blir også selv spurt om å fortelle litt om sine oppdagelser, men det tar litt tid før elevene våkner. Men alt i alt en kunnskapsrik workshop med spennende mennesker som virkelig har gjort en forskjell i verden.
Nå venter fellesforedrag i skoletorget, som skal dreie seg om bla. markedsføring i sosiale medier.
-Kf
Ytringsfrihetens grenser i en teknologisk verden
Det tas opp viktige spørsmål som; skal 16-åringer ha
stemmerett? Skal det kun være valg
over internett? Er ytringsfrihet en selvfølge? Vil mer teknologi gjøre et land
mer demokratisk? Har menn flere rettigheter enn kvinner?
Hvor
trygt er det egentlig med internett og internettstemming?
Hacking er vanlig og det er veldig enkelt. Selv de
proffeste databasene i veden har blitt hacket.
Er
ytringsfrihet en selvfølge?
Mange mener det er en selvfølge at man kan si hva man
vil. Andre mener det burde være en selvfølge, men mange steder i verden er det
ikke det. Noen land har ikke pressefrihet, som gjør at pressen
ikke kan trykke det de vil. Andre land er kvinner spesielt utsatt og det kan
være farlig å ytre meningene sine fritt.
Alle har ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, det er
bare snakk om å få staten til å oppfylle denne selvfølgen.
Er
demokrati en menneskerett?
Demokrati er ikke en menneskerett, men å delta i sitt lands styre er det. Menneskerettighetserklæringen sier at alle mennesker har rett til å delta i sitt lands styre og samfunnet sitt.
Demokrati er ikke en menneskerett, men å delta i sitt lands styre er det. Menneskerettighetserklæringen sier at alle mennesker har rett til å delta i sitt lands styre og samfunnet sitt.
Vil
mer teknologi gjøre et land mer demokratisk?
Sosiale medier har gjort mer for Kina enn mye annet. Man kan enkelt kommunisere, teknologi åpner et forum for alle og det gjør at alle kan delta. Man har ubegrenset tilgang til informasjon, så uavhengig av livs- og den økonomiske situasjonen din, kan du skaffe deg informasjon. Dette jevner ut klasseforskjeller og skaper et mer demokratisk samfunn.
Sosiale medier har gjort mer for Kina enn mye annet. Man kan enkelt kommunisere, teknologi åpner et forum for alle og det gjør at alle kan delta. Man har ubegrenset tilgang til informasjon, så uavhengig av livs- og den økonomiske situasjonen din, kan du skaffe deg informasjon. Dette jevner ut klasseforskjeller og skaper et mer demokratisk samfunn.
Har
menn flere rettigheter enn kvinner?
I teorien har menn og kvinner like rettigheter, men
ikke i praksis. På grunnlag av religion eller andre kulturelle innspill, har
menn ofte flere rettigheter enn kvinner. Alle land har skrevet under på menneskerettighetserklæringen,
men likevel blir kvinner i mange deler av verden, diskriminert.
onsdag 20. februar 2013
Framtidskonferansens mor om årets happening
Intervjuer: Nathalie Lysvold, 2 MK
Demokrati, teknologi og litt om makt
På nett i dag er det flere og flere som benytter
sjansen til å ytre seg enn det det var før. Blir det mer demokrati av at flere
ytrer seg på nettet? Hvordan er maktfordelingen på nett? Driver teknologien frem
endringer i samfunnet? Professor Jill Walker Rettberg, professor Lars Nyre og kultur-, debatt- og
forskningsredaktør Knut Olav Åmås gir oss svarene på nettopp disse spørsmålene.
Professor
Jill Walker Rettberg | Hvem
har makten i sosiale medier?
Sosiale medier er det nye mediet i dag. På 1400-tallet
utviklet Gutenberg boktrykkerkunsten. Boken er et massemedium som går til en
til mange. Bøker minner om internett i dag, der man kan få ubegrenset kunnskap.
Jill Walker Rettberg snakket også om
Gutenberg-parentesen. Tanken med den er at trykkekunsten er en slags parentes i
historien. Før Gutenberg var mye av kulturen vår veldig performativ. Sanger,
dikt, teater, historier og fortellinger som gikk i arv var måten vi lærte av
andres kulturer på. Disse ble ofte gjentatt om igjen og om igjen, og alle hadde
sine egne versjoner.
Etter hvert ble trykkunsten, og senere opptak og lyd og
video, en måte å feste kultur til et medium på. Her begynte ting å bli litt mer
fastsatt, og det ble en mye «fastere kultur».
Så kommer vi over på et annet tema, nemlig internetthumor.
Hva har dette med makt å gjøre? Det er vanlige mennesker som deler disse
tingene, og det er utrolig enkelt å dele bildene. Dette gir vanlige mennesker
makt på nett til å gjøre narr av og kritisere hva og hvem de vil.
Denne typen humor har alltid eksistert, forskjellen i
dag er at det sprer seg så rask og utover alt, og det spres spesielt lett på
sosiale medier.
Informasjon sprer seg som en forkjølelse. Du får
informasjon fra dine venners venner på sosiale medier. Måten informasjon sprer
seg annerledes enn i media.
Jill forklarte også hva sterke og svake bånd var og
forskjellen på de to. Sterke bånd er der alle har adgang til samme informasjon.
Svake bånd er der mennesker slipper inn ny informasjon til nettverket. En bro kan være en person som kjenner mange
forskjellige personer fra forskjellige nettverk, er denne personen gjerne en
bro der informasjonen går gjennom.
I samfunnet vårt i dag er det en maktendring som skjer.
Det er ikke sikkert det er bedre for demokratiet, men det skaper en definitivt
en maktendring og gir makt til andre typer mennesker. Vi må tenke på hvordan ting skjer og hva som
skjer-særlig i forhold til sosiale medier.
Professor
Lars Nyre (informasjon og medievitenskap)| Teknologi-determinisme. En vanlig
tenkemåte blant folk som er begeistra for nye medier
«Jeg tar utgangspunkt i at dere er avhengig av sosiale
medier, og ikke vet om noe annet alternativ.»
Facebook har endret livet til mennesker over hele
verden og har forårsaket en revolusjon i måten man kommuniserer med verden. Men
ugjennomtenkt eller grunnløs begeistring kan tyde på mangel på frihet.
I dag er det slik at de som ikke bruker sosiale medier
følger ikke med i tiden og er upopulære og gammeldagse. Man er avhengig av de
sosiale mediene i samfunnet i dag, og det fører til at du kan tenke på det du
vil, men er kroppslig fanget i det teknologiske systemet.
Forklaringen på ordet deterministisk er utviklingen i
samfunnet som hovedsakelig skjer gjennom nye teknologier som er mer effektive
enn de gamle. Teknologisk utvikling skaper endringer i folks livsførsel og
hverdag. Iboende egenskaper som gjør det godt er brukenes til visse ting men
gjerne ikke til andre ting.
Ny teknologi som introduseres vil nødvendigvis skape
endringer i samfunnet, fremskrittet er uunngåelig. Deterministen vil tenke at utviklingen
skjer på en bestemt måte, og det ikke går an å være en del av den utviklingen.
De færreste vil kalle seg en teknologisk determinist.
Det paradoksale er at det fungerer som en optimistisk holdning for unge
mennesker. Man er dømt til å mene at nye teknologiske ting forbedrer livene
våre, for hvem kan vel være imot fremskrittet?
Mangel på innhold er det fremste karaktertrekket av
sosiale medier. Twitter og Facebook lærer deg å hevde deg bedre og bli en mer
tilpasset samfunnsborger. Folk som tar medieutdanning og får interessante
jobber. Mange vil si at det er helt fantastisk å leve i dagens teknologiske
samfunn.
Ny teknologi kan bidra til mye bra, og mange mener sosiale
medier dyrker individualisme, men det viktigste er viljen i mennesket til å
skape og utføre endringer.
Kultur-,
debatt- og forskningsredaktør Knut Olav Åmås | Om nettdebatter
Det
finnes mange debattarealer: sosiale medier, blogger aviser og nettsidene til
avisene.
Men hvorfor
trenger vi en aktiv samfunnsdebatt, som mediene bruker så mye oppmerksomhet på? Norske
medier er åpne og demokratisk. Debatter avdekker
feil og mangler som samfunnet har, og vi trenger en åpen samfunnsdebatt for å spre
ideer og tanker.
Vi trenger spesielt unge mennesker på banen også for å tilføre nye idéer, fordi unge oftere skaper friskere og selvsensurerte debatter
enn eldre mennesker. Samfunnet blir bedre når folk tør
å flytte og gå over
grensene.
Det som
er rart er at mange flere jenter som skriver i offentlig debatt enn gutter i
tenårene. Dette står i
kontrast til slik det blir når man blir eldre, menn står sterkest i offentlig samfunnsdebatt.
Hva er de spesielt viktige
temaene å diskutere i samfunnsdebatten i
Norge?
Fordelingen
av verdier i samfunnet er et viktig tema. Vi er i ferd med å få en klasse med mennesker som
tjener mange millioner i året, samtidig som de lavest
lønnede tjener ganske lite. Dette skaper større forskjeller i landet vårt. Hvordan
skal vi sikre fremtiden i landet og hva skal vi leve av? Oljen og gassen kommer
til å ta slutt om noen tiår, og hva
er grunnen til at vi har en slik motvilje til å investere
i forskning?
Hvordan inngår
nettdebatt i dette? Hvorfor trenger vi det?
For det
første går nettdebatt går mye raskere, får mer flere mennesker, blir mer interaktiv, demokratisk
og blir mer tosidig og åpen. Terskelen for og delta blir
lavere.
Nettdebatt
er en god arena for debatt i kommentarfeltene, men problemet med dette er at
mange opplever sjikane, hets og trusler.
Spesielt unge og modne kvinner opplever
sjikane på nett, og kvinnelige debattanter
er spesielt utsatt for seksuell trakassering. Da er det viktig å ha på seg en rustning og se det slik at man spiller en rolle
i samfunnet, og at man er ikke privatperson, men står for en sak.
Hvordan gjøre det godt i
nettdebatter?
Du
trenger ikke ha et kjent navn for å
diskutere på nett. Det er det du mener, måten du skriver på og
kunnskapen din som teller. Det er viktig å
dokumentere det man mener og lenke til kilder og delta i diskusjonene i etterkant.
Bruk deg
selv og dine egne erfaringer når du skriver, det begynner med
enkeltmennesket hele tiden. Politikk handler også om
enkeltpersoner og enkelte menneskers liv.
Den beste
og viktigste motivasjonen for å debattere på nett er at du kan sette viktige samfunnsdebatter
i gang, og det er viktig at man tar opp ting man brenner for.
Workshop: Spillvold
Læreren starter med å spørre om voldelige spill og voldelige handlinger i virkeligheten har en sammenheng. Dette handler nettopp oppgavene elevene på denne workshopen er blitt utdelt. Elevene blir fordelt i grupper på cirka fem personer. Her er link til en youtube video de måtte se for å kunne diskutere etterpå om voldelige spill har en effekt på voldelige handlinger i eget liv; http://www.youtube.com/watch?v=SMsEuR7dhj4.

Foto: Tuva Maria Åserud
Foto: Tuva Maria Åserud
Under prosessen spør vi hva de har kommet fram til.
Gruppene som er for at spillvold påvirker hverdagen: Elevene mener at folk som spiller mye er de som gjerne ikke er så sosiale og lar spill bli en stor del av livet. De sier at målgruppen ikke bare er for de spillinteresserte, men egentlig de fleste unge. Dette temaet er greit for jenter å snakke om og de har kommet fram til er at spillet påvirker hverdagen slik at man kan bli mer aggressiv.
Gruppene som er mot at spillvold påvirker hverdagen: Elevene mener at det er for lite bevis på sammenhengen mellom spillvold og bruk av vold i hverdagen, for disse tror at det bare er eldre folk som ikke er vandt til slik teknologi skylder oppførselen til dagens ungdom på disse nye teknologiske tingene. Jentene har spilt slike voldelige spill før og det er gøy men at guttene har mer peiling på det. De mener at det de står for er rett, og at man må kunne skille virkelighet og fiction.
Gruppene som er mot at spillvold påvirker hverdagen: Elevene mener at det er for lite bevis på sammenhengen mellom spillvold og bruk av vold i hverdagen, for disse tror at det bare er eldre folk som ikke er vandt til slik teknologi skylder oppførselen til dagens ungdom på disse nye teknologiske tingene. Jentene har spilt slike voldelige spill før og det er gøy men at guttene har mer peiling på det. De mener at det de står for er rett, og at man må kunne skille virkelighet og fiction.
Etter å ha brukt en halvtimes tid til å finne gode argumenter for og i mot spillvold så gjør de klar til en debatt hvor temaet skal diskuteres. Det kommer inn mange ulike synspunkt og publikum følger engasjert med på hva som blir sagt!
- Sandra og Petronelle
- Sandra og Petronelle
Masse nytt og spennende på workshops
Geocaching
Foredragene er over for i dag, og elevene tilbringer resten av dagen på forskjellige workshops rundt om å skolen. Et av dem omtaler en ny applikasjon kalt Geocaching.
- Sunniva, Marita og Sandra B
Sikkerhet, korrupsjon, og nettekstremisme
Tore Tennøe, Tor Dølvik, og Kristian A. Bjørkelo har foredrag om påvirkningen av teknologi på samfunnet, og effektene av ekstreme nettsteder, korrupsjon i staten, og sikkerhet i ettertiden av 22. Juli.
Bør politiet bli en del av teknologirevolusjonen? Tore Tennøe legger ut om forebygging av kriminalitet, og fanger ungdommenes oppmerksomhet i spørsmål om overvåkning, privatliv, og forbrytelser.
2013 er det store droneåret, og droner blir brukt i massevis av Amerikanske styrker i midtøstlige land. Droner på 16 gram, med utrolige kamera, hjelper politiet overvåke områder tidligere utilgjengelige, men er dette riktig? Tennøe vurderer påvirkningene av overvåkningsdroner i forhold til privatliv, og selv konkluderer med at politiet må bli bedre på teknologi, men øke beskyttelsen av individer for å beskytte personvernet.
Takk til Tore Tennøe for en interessant og engasjerende presentasjon.

Dølvik forklarer hvordan i den Arabiske Våren, en av de største klagene på statsmaktene var korrupsjon. Rettssikkerheten, demokratiet, og menneskerettighetene er alle negativt påvirket av korrupte makter. Har Norge korrupte makter? TI plasserer Norge på en 7. plass på listen, og Dølvik forteller om alvorlige korrupsjonssaker som Vannsverkskandalen på Romerike.
Vi bør rette fokuset på kommunesektoren, sier Dølvik. Vi har en halv million ansatte i kommunal- og fylkeskommunal sektor, og vi må holde et kritisk søkelys på disse store områdene i Norsk politikk. Han oppfordrer ungdommene til å ta et skritt tilbake, og se nøye etter; er alt som det skal være i den Norske stat? Mange takk til Tor Dølvik for foredraget om korrupsjon.
Kristian A. Bjørkelo snakker om nettekstremisme, både på venstresiden og høyresiden. Hva er det? Bjørkelo bruker eksempler som Malcom X fra Nation of Islam, Nazisme, og Islamhat. Vold og ekstremisme går ofte hånd i hånd, men hva med nettekstremisme? Nettet bringer verden sammen på en internasjonal arena, men er nettekstremisme egentlig et rett ord? Bjørkelo er skeptisk til å si at ekstremismer er værre på nett enn offline, men de er sant at de har mulighet til å komme sammen og organisere seg politisk. På 90-tallet ble internett brukt for å organisere flere demonstrasjoner mot World Trade Center og Verdensbanken.
Bjørkelo legger ut om lederløs motstand og ensom-ulv stategien. Breivik er et eksempel på ensom-ulv, sier Bjørkelo. Dette betyr at han jobber alene. Lederløs motstand betyr separate celler som er spredt, og har lite kommunikasjon mellom seg. Combat 18 i England er et eksempel, og var veldig vanskelig å finne frem til. Et mer moderne eksempel er Al Queda. Han forteller om denne "ammunisjonen" som blir spredd på blogger og youtube-videoer, som kan radikalisere ekstreme invidider. Bjørkelo snakker om konspirasjonsteorier, og sier hvordan hans personlige favoritt er teorien om 10-meter høye Jødiske reptiler fra en annen dimensjon som styrer verden, som underholder hele salen.
På en seriøs side, tar Bjørkelo motstand til ideen at vi skal fjerne anonymitet og lage sterkere sensurlover. Jusstudentene trenger ikke flere paragrafer å huske . . . og så har vi jo demokratiet også, sier han. Konklusjonen er at vi burde ha større respekt for hverandre, men fremdeles kunne ta en spøk.
Tusen takk for innsatsen, Bjørkelo, studentene er glad du kunne komme.
- Eirik, MK2
Intervju med foredragsholdere - åpningsdagen
Intervjuer: Nathalie Lysvold, 2MK
Parallellforedrag Ukjente stjerner
I det minste auditoriumet er det nå klart for foredrag med følgene gjester: statssekretær Ahmad Ghanizadeh: om Inkludering – en sentral verdi i vårt samfunn, seniorrådgiver Paal Richard Peterson: Om døve og deltakelse – og om hvordan ny teknologi har gjort det mulig for meg å jobbe i et departement og Professor Knut Øvsthus: Omsorgsteknologi.
Rommet fylles opp, elevene er på plass og med litt musikk er vi klare for foredrag.
Sverre Lie Urheim åpner opp med å forklare skolens visjon. Den første av gjestene som skal på er statssekretær Ahmad Ghanizadeh som vil bruke sin tid på å snakke om inkludering. Ahmad begynner sitt foredrag med å forklare hvordan de jobber i hans departement. Han fortsatte med å fortelle om hvordan teknologien, og hvordan vi kan bruke denne og gjøre samfunnet bedre og hvordan teknologien ikke skal dømme. '' Vi vil ha med oss alle'' fortalte Ahmad under foredraget. Likeverd, og arbeid mot diskriminering av homoseksuelle osv. står også i fokus hos Ahmad. Men alt dette går under det ene temaet Inkludering. Ahmad kunne fortelle til elevene at hans departement har sendt inn en stortingsmelding, med krav om at integreringen i Norge må forandres og bli bedre. ''Vi må få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet.'' fortalte Ahmad, og fortsatte med å forklare resten av det de har hatt med i sin stortingsmelding. '' Inkludering er et sentralt begrep i vårt samfunn, vi kan alle bidra og delta.'' Et godt utført foredrag fra statssekretær Ghanizadeh, vi vil tro at etter spørsmålene fra elevene å dømme var dette noe som fenget.
(fra åpningen hvor Ahmad Ghanizadeh var med)
Seniorrådgiver Paal Richard Peterson er den neste som skal ut i ilden. Paal er selv hørselshemmet, så foredraget hans blir tolket. Han skal fortelle om døve og deltakelse. Humøret er åpenbart på topp, og Paal starter med å faktisk fortelle om månen. Det viser seg nemlig at personen som først fant ut at det var krater på månen var en dame som selv var døv. Videre forteller han om hva slags utfordringer kvinnen (Annie Jump Cannon) kom på å møte under sitt arbeid, bla. siden hennes kolleger kunne høre.

Den siste som skal i ilden på sesjon 3 i Ukjente stjerner er Knut Øvsthus som er professor på høgskolen i Bergen. Han åpner opp med å fortelle om sin bakgrunn og tidligere jobber. Men i dag skal han snakke om omsorgsteknologi. Han fortsetter så med å forklare en statistikk på antall mottakere av hjemmetjenesten. ''Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Sees, gripes og brukes mulighetene er en helt annen fremtid mulig!'' forteller han videre. Han viser også til flere stortingsmeldinger, '' vi må ta ansvar for egen helse!'' står det i en av disse. han bruker også tid på å se frem i fremtiden; hva som kommer til å skje med fremtidens eldre. Omsorgsteknologi handler da om hvordan teknologi kan bidra til økt trygghet osv. for eldre. Han forklarer videre hva de har jobbet med innenfor omsorgsteknologi og gir flere eksempler bla. trådløs teknologi for helsetjenester. Han viser også bilder fra den såkalte omsorgs labben deres med forskjellige teknologiske oppfinnelser for eldre. Videre drar Knut frem litt historie fra tidligere oppfinnelser laget og utviklet av ingeniører, han snakker også om hvordan teknologi utvikler seg innenfor pris og teknologi opp igjennom årene. Han snakket også litt om de teknologiske utfordringene som kan oppstå f.eks: det enhetlige systemet, budsjettet osv. Interessant foredrag fra en som vet hva han snakker om.
Mange interessante foredrag, spennende og inkluderende framtidskonferansen 2013 er godt i gang !
-Kristine F
Abonner på:
Innlegg (Atom)