Demokrati, teknologi og litt om makt

På nett i dag er det flere og flere som benytter sjansen til å ytre seg enn det det var før. Blir det mer demokrati av at flere ytrer seg på nettet? Hvordan er maktfordelingen på nett? Driver teknologien frem endringer i samfunnet? Professor Jill Walker Rettberg, professor Lars Nyre og kultur-, debatt- og forskningsredaktør Knut Olav Åmås gir oss svarene på nettopp disse spørsmålene.

Professor Jill Walker Rettberg | Hvem har makten i sosiale medier?

Sosiale medier er det nye mediet i dag. På 1400-tallet utviklet Gutenberg boktrykkerkunsten. Boken er et massemedium som går til en til mange. Bøker minner om internett i dag, der man kan få ubegrenset kunnskap.

Jill Walker Rettberg snakket også om Gutenberg-parentesen. Tanken med den er at trykkekunsten er en slags parentes i historien. Før Gutenberg var mye av kulturen vår veldig performativ. Sanger, dikt, teater, historier og fortellinger som gikk i arv var måten vi lærte av andres kulturer på. Disse ble ofte gjentatt om igjen og om igjen, og alle hadde sine egne versjoner.

Etter hvert ble trykkunsten, og senere opptak og lyd og video, en måte å feste kultur til et medium på. Her begynte ting å bli litt mer fastsatt, og det ble en mye «fastere kultur».

Så kommer vi over på et annet tema, nemlig internetthumor. Hva har dette med makt å gjøre? Det er vanlige mennesker som deler disse tingene, og det er utrolig enkelt å dele bildene. Dette gir vanlige mennesker makt på nett til å gjøre narr av og kritisere hva og hvem de vil.

Denne typen humor har alltid eksistert, forskjellen i dag er at det sprer seg så rask og utover alt, og det spres spesielt lett på sosiale medier.

Informasjon sprer seg som en forkjølelse. Du får informasjon fra dine venners venner på sosiale medier. Måten informasjon sprer seg annerledes enn i media.

Jill forklarte også hva sterke og svake bånd var og forskjellen på de to. Sterke bånd er der alle har adgang til samme informasjon. Svake bånd er der mennesker slipper inn ny informasjon til nettverket. En bro kan være en person som kjenner mange forskjellige personer fra forskjellige nettverk, er denne personen gjerne en bro der informasjonen går gjennom.

I samfunnet vårt i dag er det en maktendring som skjer. Det er ikke sikkert det er bedre for demokratiet, men det skaper en definitivt en maktendring og gir makt til andre typer mennesker. Vi må tenke på hvordan ting skjer og hva som skjer-særlig i forhold til sosiale medier.

Professor Lars Nyre (informasjon og medievitenskap)| Teknologi-determinisme. En vanlig tenkemåte blant folk som er begeistra for nye medier

«Jeg tar utgangspunkt i at dere er avhengig av sosiale medier, og ikke vet om noe annet alternativ.»

Facebook har endret livet til mennesker over hele verden og har forårsaket en revolusjon i måten man kommuniserer med verden. Men ugjennomtenkt eller grunnløs begeistring kan tyde på mangel på frihet.

I dag er det slik at de som ikke bruker sosiale medier følger ikke med i tiden og er upopulære og gammeldagse. Man er avhengig av de sosiale mediene i samfunnet i dag, og det fører til at du kan tenke på det du vil, men er kroppslig fanget i det teknologiske systemet.

Forklaringen på ordet deterministisk er utviklingen i samfunnet som hovedsakelig skjer gjennom nye teknologier som er mer effektive enn de gamle. Teknologisk utvikling skaper endringer i folks livsførsel og hverdag. Iboende egenskaper som gjør det godt er brukenes til visse ting men gjerne ikke til andre ting.

Ny teknologi som introduseres vil nødvendigvis skape endringer i samfunnet, fremskrittet er uunngåelig. Deterministen vil tenke at utviklingen skjer på en bestemt måte, og det ikke går an å være en del av den utviklingen.

De færreste vil kalle seg en teknologisk determinist. Det paradoksale er at det fungerer som en optimistisk holdning for unge mennesker. Man er dømt til å mene at nye teknologiske ting forbedrer livene våre, for hvem kan vel være imot fremskrittet?

Mangel på innhold er det fremste karaktertrekket av sosiale medier. Twitter og Facebook lærer deg å hevde deg bedre og bli en mer tilpasset samfunnsborger. Folk som tar medieutdanning og får interessante jobber. Mange vil si at det er helt fantastisk å leve i dagens teknologiske samfunn.

Ny teknologi kan bidra til mye bra, og mange mener sosiale medier dyrker individualisme, men det viktigste er viljen i mennesket til å skape og utføre endringer.

Kultur-, debatt- og forskningsredaktør Knut Olav Åmås | Om nettdebatter

Det finnes mange debattarealer: sosiale medier, blogger aviser og nettsidene til avisene.

Men hvorfor trenger vi en aktiv samfunnsdebatt, som mediene bruker så mye oppmerksomhet på? Norske medier er åpne og demokratisk. Debatter avdekker feil og mangler som samfunnet har, og vi trenger en åpen samfunnsdebatt for å spre ideer og tanker. 

Vi trenger spesielt unge mennesker på banen også for å tilføre nye idéer, fordi unge oftere skaper friskere og selvsensurerte debatter enn eldre mennesker. Samfunnet blir bedre når folk tør å flytte og gå over grensene.

Det som er rart er at mange flere jenter som skriver i offentlig debatt enn gutter i tenårene. Dette står i kontrast til slik det blir når man blir eldre, menn står sterkest i offentlig samfunnsdebatt.

Hva er de spesielt viktige temaene å diskutere i samfunnsdebatten i Norge?

Fordelingen av verdier i samfunnet er et viktig tema. Vi er i ferd med å få en klasse med mennesker som tjener mange millioner i året, samtidig som de lavest lønnede tjener ganske lite. Dette skaper større forskjeller i landet vårt. Hvordan skal vi sikre fremtiden i landet og hva skal vi leve av? Oljen og gassen kommer til å ta slutt om noen tiår, og hva er grunnen til at vi har en slik motvilje til å investere i forskning?

Hvordan inngår nettdebatt i dette? Hvorfor trenger vi det?

For det første går nettdebatt går mye raskere, får mer flere mennesker, blir mer interaktiv, demokratisk og blir mer tosidig og åpen. Terskelen for og delta blir lavere.

Nettdebatt er en god arena for debatt i kommentarfeltene, men problemet med dette er at mange opplever sjikane, hets og trusler. 

Spesielt unge og modne kvinner opplever sjikane på nett, og kvinnelige debattanter er spesielt utsatt for seksuell trakassering. Da er det viktig å ha på seg en rustning og se det slik at man spiller en rolle i samfunnet, og at man er ikke privatperson, men står for en sak.

Hvordan gjøre det godt i nettdebatter?

Du trenger ikke ha et kjent navn for å diskutere på nett. Det er det du mener, måten du skriver på og kunnskapen din som teller. Det er viktig å dokumentere det man mener og lenke til kilder og delta i diskusjonene i etterkant.

Bruk deg selv og dine egne erfaringer når du skriver, det begynner med enkeltmennesket hele tiden. Politikk handler også om enkeltpersoner og enkelte menneskers liv.

Den beste og viktigste motivasjonen for å debattere på nett er at du kan sette viktige samfunnsdebatter i gang, og det er viktig at man tar opp ting man brenner for.