fredag 22. februar 2013
Het debatt rundt stemmerett for 16-åringer
Linda Alzaghari, Audun Lysbakken, Trond Viggo Torgersen møtes i dag til paneldebatt om ungdom og ungdoms demokratideltakelse. Vår egen elev fra media og kommunikasjon, Sandra Kristin Austgulen leder paneldebatten, og åpnet med spørsmålet om ungdommens makt. Debatten gikk fort over til spørsmålet om man skal fortsette å ha 18 års aldersgrense på stemmerett, eller om den burde bli satt ned til 16 år.
Trond Viggo Torgersen mener at stemmeretten burde være slik den er, da da man er 16 år fremdeles ikke er helt moden eller «voksen».
Audun Lysbakken derimot mener at ungdommen skal bli hørt, og at i et demokrati er det bedre jo flere som er med å gi sin stemme.
- Det er altfor mange 50-åringer med stor makt i dagens samfunn, poengterte SV-lederen.
Linda Alzaghari var enig med Lysbakken i at ungdom burde bli hørt tidligere.
Det ble også tatt opp at stemmegivning bør bli enklere. Mange lar gjerne være å stemme fordi de ikke er sikre på hvordan de gjør det, eller det er vanskelig å få tilgang til informasjon om hvordan stemme. Forslag som kom opp da var å flytte stemmelokalene til vgs, høyskoler, universiteter osv.
Debatten gikk veldig bra, og elevene fulgte nøye med hele veien. Takk til deltakerne i debatten!

Skrevet av Sunniva og Marita.
Trond Viggo Torgersen mener at stemmeretten burde være slik den er, da da man er 16 år fremdeles ikke er helt moden eller «voksen».
Audun Lysbakken derimot mener at ungdommen skal bli hørt, og at i et demokrati er det bedre jo flere som er med å gi sin stemme.
- Det er altfor mange 50-åringer med stor makt i dagens samfunn, poengterte SV-lederen.
Linda Alzaghari var enig med Lysbakken i at ungdom burde bli hørt tidligere.
Det ble også tatt opp at stemmegivning bør bli enklere. Mange lar gjerne være å stemme fordi de ikke er sikre på hvordan de gjør det, eller det er vanskelig å få tilgang til informasjon om hvordan stemme. Forslag som kom opp da var å flytte stemmelokalene til vgs, høyskoler, universiteter osv.
Debatten gikk veldig bra, og elevene fulgte nøye med hele veien. Takk til deltakerne i debatten!

Skrevet av Sunniva og Marita.
Sterkt møte med Kareem Amer
Kareem Amer er tidligere egyptisk blogger og jobber i dag som fribyforfatter i Bergen. Han er en av de interessante foredragsholderne for den tredje og siste dagen av årets framtidskonferanse på NGV. For de av elevene som har vært innom workshop åtte de tidligere dagene har enkelte allerede blitt litt kjent med Kareems historie, gjennom gruppeoppgaven de har jobbet med. (tidligere innlegg)
Foredraget begynner med at Amer blir presentert, han ble arrestert og sendt i fengsel på grunn av sine ytringer og meninger på sin blogg. Dette førte til store protester rundt om i de nærliggende landene.
Amer forteller om hvordan han blogget under sine studier, og kritiserte denne måten å tenke på som stod så tydelig frem. Amer forteller også litt videre om sin kamp og protest mot anklagene han hadde mot seg. Hans familie var ikke så veldig begeistret for Amers oppførsel, under en del av foredraget snakker Amer om hvordan familien prøver å hjelpe han og forandre han på en måte. Andre gang han ble arrestert, havnet han i fengsel og ble ikke løslatt før i 2010. Han uttrykker videre sitt håp for å kunne jobbe med folk som har vært igjennom det samme som han.. som har jobbet og kjempet for rettferdigheten, og blitt straffet for sine handlinger. '' Egyptisk historie har blitt omskrevet'' sier Amer mot slutten av sitt foredrag. På slutten av sitt foredrag forteller Amer hva han selv tenker om det som nå blir kalt den arabiske våren.
Foredraget begynner med at Amer blir presentert, han ble arrestert og sendt i fengsel på grunn av sine ytringer og meninger på sin blogg. Dette førte til store protester rundt om i de nærliggende landene.
| bilde fra da Amer var i fengsel |
Resten av foredraget ble brukt på at Amer tok imot spørsmål fra salen.
Dette ble et spesielt og rørende foredrag om en inspirerende person som har kjempet for rettferd i sitt land og som har blitt straffet for det. Virkelig en inspirerende historie. Tusen takk for et interessant foredrag, som virkelig ga oss et innblikk i livet i Egypt. Thank you Kareem Amer!
- Kf
Fellesforedrag: "De andre" Rudi Bakken
Det er mange historier som tilhører asylsøkerne. Rudi Bakken jobbet med enslige mindreårige i flere år. Han var i et band som startet i et asylmottak. Den gangen var ting ganske bra. Nå er det annerledes, nå er det verre. "Når vi nevner asylmottakere så fjerner de deres menneskelige
egenskaper." Sa Rudi. Vi ser dem som oftest som en gruppe og har en ide om hva slags verdier og holdninger de har. Sannheten er at de er ikke like, de er alle innviduelle.
For noen år siden kom en mindreårig asylsøker til Rudi. Han fortalte at da han gikk på gaten våget han ikke å møte blikket til folk på gaten. "Alle kan se jeg er asylsøker, ingen ser at jeg er et menneske." betrodde han til Rudi. Den gutten holdt alltid blikket ned i bakken slik at han ikke kunne se om han fikk noen blikk. "det er viktig at vi ikke skaper myter og gjør dem om sannheter." uttrykte Rudi til et stille publikum.
I 2009 kom det en ny lov i Norge. De som er 15 år kan få bli i Norge til de er 18 år, da blir de enten godtatt eller avslått. Omsorgen til de som er yngre enn 15 år tilhører barnevernet, som tilbyr en mye bedre omsorg. Slik ting er nå for de asylsøkerne mellom 15 og 18 år er det så ille at Rudi kalte det psykisk tortur. De menneskene på mottaket føler seg som "glemte barn i Norge". Det pleier å være 850-900 asylsøkere hvert år, de er mest fra Afghanistan og Somalia. Måten disse menneskene kommer seg til Norge er via smuglere, båter, og gjemme seg i trailere. Det er tøffe folk som hjelper disse menneskene over grensene. For å få hjelp av disse folkene må du gi tre ganger så mye tilbake.
Når Ungdommene kommer til Norge så går de til politiet og må gi ut all informasjonen de har å gi om seg selv. I begynnelsen er det bare ting som kan bekrefte identiteten deres. Etterpå blir de sendt til et transitt der de får være midlertidig. Med litt ventetid så får de snakke med UDI og legge ut alt om hvorfor de vil søke asyl i Norge. Hvis de ikke legger ut alt der og da så vil alt de har sagt bli stemplet som lite troverdig. For de som har opplevd voldtekt osv. er det vanskelig å snakke om slike ting, men de må. Disse ungdommene har som regel store psykiske problemer og trenger stor omsorgshjelp. Mange av dem driver med selvskading og det hender at de prøver å ta sitt eget liv. Disse Ungdommene trenger noen som kan ta vare på dem selv om de er over 15 år.
-Monica Olsen, 1MKC
For noen år siden kom en mindreårig asylsøker til Rudi. Han fortalte at da han gikk på gaten våget han ikke å møte blikket til folk på gaten. "Alle kan se jeg er asylsøker, ingen ser at jeg er et menneske." betrodde han til Rudi. Den gutten holdt alltid blikket ned i bakken slik at han ikke kunne se om han fikk noen blikk. "det er viktig at vi ikke skaper myter og gjør dem om sannheter." uttrykte Rudi til et stille publikum.
I 2009 kom det en ny lov i Norge. De som er 15 år kan få bli i Norge til de er 18 år, da blir de enten godtatt eller avslått. Omsorgen til de som er yngre enn 15 år tilhører barnevernet, som tilbyr en mye bedre omsorg. Slik ting er nå for de asylsøkerne mellom 15 og 18 år er det så ille at Rudi kalte det psykisk tortur. De menneskene på mottaket føler seg som "glemte barn i Norge". Det pleier å være 850-900 asylsøkere hvert år, de er mest fra Afghanistan og Somalia. Måten disse menneskene kommer seg til Norge er via smuglere, båter, og gjemme seg i trailere. Det er tøffe folk som hjelper disse menneskene over grensene. For å få hjelp av disse folkene må du gi tre ganger så mye tilbake.
Når Ungdommene kommer til Norge så går de til politiet og må gi ut all informasjonen de har å gi om seg selv. I begynnelsen er det bare ting som kan bekrefte identiteten deres. Etterpå blir de sendt til et transitt der de får være midlertidig. Med litt ventetid så får de snakke med UDI og legge ut alt om hvorfor de vil søke asyl i Norge. Hvis de ikke legger ut alt der og da så vil alt de har sagt bli stemplet som lite troverdig. For de som har opplevd voldtekt osv. er det vanskelig å snakke om slike ting, men de må. Disse ungdommene har som regel store psykiske problemer og trenger stor omsorgshjelp. Mange av dem driver med selvskading og det hender at de prøver å ta sitt eget liv. Disse Ungdommene trenger noen som kan ta vare på dem selv om de er over 15 år.
-Monica Olsen, 1MKC
torsdag 21. februar 2013
Engasjerende antidoping
![]() |
| Jan de Lange på framtidskonferansen |
På dag to av Framtidskonferansen fikk vi besøk av Jan de Lange fra Antidoping Norge. Han fortalte litt om konsekvensene av å dope seg. Lange fokuserer på å forebygge doping i treningsmiljøer.
Lange er en engasjerende mann, og visste godt hvordan han skulle holde på elevenes interesse gjennom hele foredraget. Han delte historier og egne erfaringer, og viste bilder og forklarte. Humør var heller ikke noe han manglet. Både lærere og flere elever har i etterkant sagt at Langes foredrag var det beste.
Av Sunniva og Marita
Minneverdige foredrag om antidoping
![]() |
I ilden: Tidligere toppidrettsyklist Mads Kaggestad under foredraget.
|
Med humoristiske innslag og harde fakta inntok Jan de Lange
scenen i skoletorget på Nordahl Grieg skole. Han ble godt mottatt og begynte
med å snakke om hvorfor folk faktisk begynner å bruke doping. Elevene mente
gjerne at det hadde noe med prestasjonene å gjøre, mens Jan selv var ikke så
sikker på at det bare var derfor. Han mener det største problemet ligger i det
estetiske; folk vil bli større, flottere, og få mer muskler. Han snakket blant annet om en rørende hendelse
der han hadde holdt foredrag om doping i et fengsel. Etter foredraget hadde en
innsatt som selv hadde vært dopingmisbruker sagt at han måtte love å hindre
ungdom i å dope seg. Senere døde denne mannen. «Jeg tør ikke å bryte dette
løftet, for da får jeg mareritt med den mannen om natten», lo de Lange. Elevene
lyttet velvillig til Jans foredrag, der han fortalte om alle mulige slags
bivirkninger av det å dope seg. Forhåpentligvis skremte det ungdommen vekk fra
tanken å oppsøke doping miljøer.
Nestemann ut til å snakke om dopingproblemet var tidligere
proffsyklist og TV2s sykkelekspert Mads Kaggestad. Han syklet for det
velrennomerte laget Credit Agricole i syv år sammen med landsmann og kamerat
Thor Hushovd. Daværende lagkamerat Hushovd og han selv snakket mange ganger
sammen om at de mistenkte andre syklister for å dope seg, men de ikke hadde noe
konkret som kunne bevise dette. Kaggestad fortalte om et tøft sykkelmiljø der
det var vanskelig å nå helt til toppen, noe vi i dag skjønner at hadde sine
naturlige årsaker. De som var ren slet mot de som brukte millioner av kroner på
doping. Når han skal gi eksempler nevner han store navn som Floyd Landis, Tyler
Hamilton, og ikke minst Lance Armstrong. Man må huske på at dette faktisk har
vært forbilder som unge idrettsutøvere har tatt etter i lang tid. Kaggestads
frustrasjon over disse juksemakerne lyser lang vei, men han gir likevel ikke
utøverne all skyld for dopingen. Han mener lederne har like mye skyld i dette
som utøverne har fordi det er de som skal forebygge doping ved å spre
antidopingholdninger. Selv om sykkelsportens fortid gjerne er mørk og dyster,
er Kaggestad fast bestemt på at dersom det tas tak i problemet nå er det håp.
Dette var to ekstremt inspirerende og gripende foredrag. De
kommer nok til å bli husket i lang tid!
Sander Helmers-Olsen
Demokrati, åpenhet, nettnøytralitet, og Piratpartiet
Professor Jan Fritjof Bernt
Hva er demokrati? Er det det som skjer ved valgene, eller mellom valgene? Hvordan har sosiale medier endret demokratiet? Professor Jan Fritjof Bernt sier fantasien, ikke teknologien, grenser for hvordan fremtiden skal bli. Barrack Obama vant ved å organisere unge velgere, Den Arabiske Våren ble satt i gang med stor påvirking av kommunikasjon, og folket i Kina blir mer og mer informert om problemene ved makten.
Utvilkingen av kommunikasjon er et kappløp mellom makthavere og nettbrukere. De i maktposisjoner ønsker ofte å begrense kommunikasjon, for å forlenge sin påvirkning. "IKT-demokratiet" er beviset på at maktene har ikke monopol på kommunikasjon. Riksmedia mister sin betydning i den enorme fellesarenaen. Men det ikke bare romaktikk knyttet til dette. Med f.eks anti-Islam bevegelsen og Anders Behring Breivik ble også påvirket av de økende mulighetete for å spre informasjon internationalt, mellom alle typer mennesker. De fleste tar avstand fra slik ekstremisme, men man på huske å tenke på hvordan vi skal bekjempe de ekstreme hvis de er militante, ikke bare fordi de er radikale.
Bernt sier den yngre generasjonens politiske aktivitet har økt på grunn av IKT-demokratiet. Politisk debatt er ikke bare kjedelige menn i dress på TV, men er tilgjengelige for alle.
Takk til Jan Fritjof Bernt for at du ville komme til NGV.
Øyvind A. Holm
Piratpartiet er et ganske nytt parti i Norge, og har ganske annerledes stillinger på de fleste ting enn de andre etablerte partiene i Norge. En av dem er at fildeling styrker demokrati og kultur. Utvikling går stadig fortere, sier Holm, teknologien blir bare bedre og bedre. Men det er problemer med dette også. Unødvendig overvåkning som Datalagringsdirektivet har negative innvirkninger på personvernet.
Hvor skal grensen for opphavsrett gå? På Youtube er det massevis av klipp som er ulovlig lastet ned og delt. Partiet mener at disse opphavsrettene er utgått på dato. Ripping av CD'er er beskyttet under vår rett til å gjøre det vi vil med produkter vi har kjøpt, ytrer Holm. Vernetiden på opphavsrett går ut 70 år etter produsenten er død. Holm sier det er ingen grunn til å beholde vernetiden så lenge, fordi skaperen har ingen bruk for inntekten lenge etter han er død. Sangen "Happy Birthday to you" har gått ut av vernetiden i Norge, men i USA er den fremdeles vernet til 2030. Det vil si at f.eks filmer ikke har lov til å bruke denne sangen.
Holm sier piratkopiering er gratis reklame for produsenter. Studier viser at de som piratkopierer mest, kjøper mest, fordi de er genuint interessert i produktene. Musikk- og filmindustrien har ikke klart å utvikle seg, og har blitt "dinosaurer", utdaterte. Gjennom platesalg får artster kun en brøkdel av inntektene. Siden det har blitt mye lettere for folk å skape ting, trenger de ikke enorme mediaindustrier å spre musikken sin, og til og med få en mye større del av inntektene selv.
- Eirik
Foredrag 3: Taktil foto
Foto: Anders Alexander Andersen
Taktil foto er en svensk fotogruppe for døvblinde mennesker som befinner seg i Stocholm. Måten de fotograferer på baserer seg på følelser og ikke hva de ser gjennom øynene, for de klarer å se for seg ting på grunn av alle minnene. For de som er født blinde så spiller luktesansen en stor rolle for å prøve å se ting for seg. To av gruppens medlemmer var tilstedet i dag under foredaget og fortalte om deres fotoerfaringer og om deres hverdag generelt. Publikum fikk se et utvalg av de mange bildene de har tatt i løpet av det første året som medlem av taktil foto. I mai blir det fotoutstilling i Sverige hvor man kan se enda mer av bildene til taktil foto som medlemmene har valgt ut selv. Det skal være tema: våga se! Og bildene skal fortelle en historie.
- Sandra og Petronelle
Taktil foto
I ukjente stjerner var det i dag parallellforedrag med: fotografene Truls Nord,
Graciela GonzaloSundström og Göran Rydberg. Foredraget omhandlet prosjektet Taktil foto, dette er et prosjekt for døvblinde fotografer hvor det også eksperimenteres med teknologi for å produsere og stille ut taktile fotografier.
Truls Nord som er den som startet opp dette prosjektet startet med å fortelle om Taktil foto. Han forteller om hvordan alt begynte da de fikk møte døvblinde selv. Og det var da de begynte å tenke på hvordan det ville vært å være døvblind. Truls fortsetter med å prøve å forklare oss hvordan det kunne vært hvis vi her hadde vært døvblind, om vi hadde greid å la være å snakke om noe som helst som vi hadde sett. Han fortsetter med å fortelle om deres utgangspunkt: en fotoutstilling for døvblinde mennesker.
Nord fortsetter videre med å fortelle om sine tre fotografer, Graciela, Göran og Rolf som de ikke hadde anledning til å ta med seg. Han forteller også videre litt om hvordan fotografen Rolf fortalte om hvordan han så for seg omverdenen: helt svart! var svaret. Under hele dette foredraget sitter de to fotografene som er med på stoler ved siden av der Truls står.. det er rimelig fascinerende for oss som publikum å følge med på hvordan tolkene til Graciela og Göran tolker for dem. Han forteller også om hva fotografene gjør bortsett fra fotografering; de har alle tre private samtaler med en fagutdannet dame som har spesialisert seg på visualisering. Og nå fikk vi en liten oppvekker, dette foredraget foregår jo på tre språk!: Norsk muntlig, Norsk tegnspråk og Svensk tegnspråk. Noe slikt som dette har vi aldri vært med på.
Nord drar også inn litt om de enkelte fotografenes personlighet, på et punkt forteller han litt kort om fotografen Göran og hvordan han liker å tulle litt med tolkene sine. Humor er det altså ikke mangel på blant disse. Selv får elevene også litt visualisering trening for å forestille seg hvordan fotografene selv jobber. En grusvei gjennom en skog får vi beskjed om å forestille oss.. sekunder senere sier Nord: '' Jeg tipper at ingen av dere så for dere dette'' sier han og viser oss et bilde av nettopp det vi ble bedt om å visualisere. Videre forteller Nord om hvordan de andre leddene i Taktil foto jobber, mer om dette kan man lese om på hjemmesiden deres: taktilfoto.se
Graciela får nå selv fortelle om sin deltakelse. Graciela forteller først om seg selv, og utfordringene hun har møtt som døvblind. Hun forteller også om hvordan hun ble tvunget til å lære seg å snakke i skolen. På skjermen foran oss ruller en bildeserie med bilder som Graciela selv har tatt. Graciela har bare 10 % syn igjen, og får hele salen til å flire når hun forteller at hun nesten føler seg som en pirat. Bildene hennes fortsetter å fare over skjermen, det er ganske utrolig egentlig å se hvor bra mange av bildene faktisk er. Graciela er virkelig inspirerende å høre på mens hun forteller om hvordan de kanskje er døvblinde men de har fortsatt et slags syn lik det vi som kan både se og høre har. Hun forteller også hvordan hun virkelig bare elsker natur, noe som vi ser går igjen i bildene hennes. Tilslutt forteller Graciela om hvordan Taktil foto har hjulpet henne. En virkelig inspirerende dame og uten tvil en dame som elsker å fotografere. '' Jeg følger følelsene mine'' sier Graciela flere ganger under foredraget.
Nå er det Göran sin tur til å fortelle. Han starter også å fortelle sin historie om hvordan han ble interessert i foto, og om da hans fikk sitt første kamera til jul. Interessen hans har bare hengt i det.. Göran forteller videre om hvordan det stoppet litt opp for ham, men hvordan han kom i gang med foto igjen da han traff Truls som inviterte ham med på dette prosjektet og ga ham et nytt digitalkamera som han lærte raskt å bruke. Nå begynner Göran å fortelle om bildene sine, og for hvert bilde som ruller over skjermen får vi et sterkere og sterkere inntrykk over hvor glad han faktisk er i å ta bilder. Ut ifra de bildene vi får se, får vi akkurat som en liten rundtur rundt om der Göran bor. Et av bildene er av en liten hund, og nok en gang får Göran oss til å le når han forteller om vinposen som står bak hunden. '' Det så nesten ut som om hunden var full'' sier Göran med et flir. Bildene til Göran er tydelig preget av hans lidenskap for både arkitektur og foto generelt. Nok en gang kan vi ikke annet enn å smile over bildene, de er alle veldig godt strukturerte og gjennomførte. Tilslutt forteller Göran om hvor lite han faktisk kan se, på sitt høyre øye er han helt blind mens på det venstre har han fortsatt litt syn. Göran Rydberg skapte både liv og røre blant publikum, utrolig fascinerende å faktisk få se og høre de selv fortelle om bildene sine.
Til slutt er det åpent for spørsmål fra elevene.
For et inspirerende foredrag, dette var en helt unik opplevelse for oss elever. Å faktisk få besøk av slike mennesker er rett og slett bare inspirerende og interessant ikke minst!
Vi takker for besøket fra Taktil foto, tusen takk for et spesielt foredrag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)



