onsdag 20. februar 2013

Framtidskonferansens mor om årets happening





Intervjuer: Nathalie Lysvold, 2 MK

Demokrati, teknologi og litt om makt

På nett i dag er det flere og flere som benytter sjansen til å ytre seg enn det det var før. Blir det mer demokrati av at flere ytrer seg på nettet? Hvordan er maktfordelingen på nett? Driver teknologien frem endringer i samfunnet? Professor Jill Walker Rettberg, professor Lars Nyre og kultur-, debatt- og forskningsredaktør Knut Olav Åmås gir oss svarene på nettopp disse spørsmålene.


Professor Jill Walker Rettberg | Hvem har makten i sosiale medier?
Sosiale medier er det nye mediet i dag. På 1400-tallet utviklet Gutenberg boktrykkerkunsten. Boken er et massemedium som går til en til mange. Bøker minner om internett i dag, der man kan få ubegrenset kunnskap.

Jill Walker Rettberg snakket også om Gutenberg-parentesen. Tanken med den er at trykkekunsten er en slags parentes i historien. Før Gutenberg var mye av kulturen vår veldig performativ. Sanger, dikt, teater, historier og fortellinger som gikk i arv var måten vi lærte av andres kulturer på. Disse ble ofte gjentatt om igjen og om igjen, og alle hadde sine egne versjoner.

Etter hvert ble trykkunsten, og senere opptak og lyd og video, en måte å feste kultur til et medium på. Her begynte ting å bli litt mer fastsatt, og det ble en mye «fastere kultur».

Så kommer vi over på et annet tema, nemlig internetthumor. Hva har dette med makt å gjøre? Det er vanlige mennesker som deler disse tingene, og det er utrolig enkelt å dele bildene. Dette gir vanlige mennesker makt på nett til å gjøre narr av og kritisere hva og hvem de vil.
Denne typen humor har alltid eksistert, forskjellen i dag er at det sprer seg så rask og utover alt, og det spres spesielt lett på sosiale medier.

Informasjon sprer seg som en forkjølelse. Du får informasjon fra dine venners venner på sosiale medier. Måten informasjon sprer seg annerledes enn i media.
Jill forklarte også hva sterke og svake bånd var og forskjellen på de to. Sterke bånd er der alle har adgang til samme informasjon. Svake bånd er der mennesker slipper inn ny informasjon til nettverket. En bro kan være en person som kjenner mange forskjellige personer fra forskjellige nettverk, er denne personen gjerne en bro der informasjonen går gjennom.

I samfunnet vårt i dag er det en maktendring som skjer. Det er ikke sikkert det er bedre for demokratiet, men det skaper en definitivt en maktendring og gir makt til andre typer mennesker. Vi må tenke på hvordan ting skjer og hva som skjer-særlig i forhold til sosiale medier.

Professor Lars Nyre (informasjon og medievitenskap)| Teknologi-determinisme. En vanlig tenkemåte blant folk som er begeistra for nye medier
«Jeg tar utgangspunkt i at dere er avhengig av sosiale medier, og ikke vet om noe annet alternativ.»

Facebook har endret livet til mennesker over hele verden og har forårsaket en revolusjon i måten man kommuniserer med verden. Men ugjennomtenkt eller grunnløs begeistring kan tyde på mangel på frihet.

I dag er det slik at de som ikke bruker sosiale medier følger ikke med i tiden og er upopulære og gammeldagse. Man er avhengig av de sosiale mediene i samfunnet i dag, og det fører til at du kan tenke på det du vil, men er kroppslig fanget i det teknologiske systemet.

Forklaringen på ordet deterministisk er utviklingen i samfunnet som hovedsakelig skjer gjennom nye teknologier som er mer effektive enn de gamle. Teknologisk utvikling skaper endringer i folks livsførsel og hverdag. Iboende egenskaper som gjør det godt er brukenes til visse ting men gjerne ikke til andre ting.

Ny teknologi som introduseres vil nødvendigvis skape endringer i samfunnet, fremskrittet er uunngåelig. Deterministen vil tenke at utviklingen skjer på en bestemt måte, og det ikke går an å være en del av den utviklingen.

De færreste vil kalle seg en teknologisk determinist. Det paradoksale er at det fungerer som en optimistisk holdning for unge mennesker. Man er dømt til å mene at nye teknologiske ting forbedrer livene våre, for hvem kan vel være imot fremskrittet?

Mangel på innhold er det fremste karaktertrekket av sosiale medier. Twitter og Facebook lærer deg å hevde deg bedre og bli en mer tilpasset samfunnsborger. Folk som tar medieutdanning og får interessante jobber. Mange vil si at det er helt fantastisk å leve i dagens teknologiske samfunn.

Ny teknologi kan bidra til mye bra, og mange mener sosiale medier dyrker individualisme, men det viktigste er viljen i mennesket til å skape og utføre endringer.


Kultur-, debatt- og forskningsredaktør Knut Olav Åmås | Om nettdebatter
Det finnes mange debattarealer: sosiale medier, blogger aviser og nettsidene til avisene.
Men hvorfor trenger vi en aktiv samfunnsdebatt, som mediene bruker så mye oppmerksomhet på? Norske medier er åpne og demokratisk. Debatter avdekker feil og mangler som samfunnet har, og vi trenger en åpen samfunnsdebatt for å spre ideer og tanker. 

Vi trenger spesielt unge mennesker på banen også for å tilføre nye idéer, fordi unge oftere skaper friskere og selvsensurerte debatter enn eldre mennesker. Samfunnet blir bedre når folk tør å flytte og gå over grensene.

Det som er rart er at mange flere jenter som skriver i offentlig debatt enn gutter i tenårene. Dette står i kontrast til slik det blir når man blir eldre, menn står sterkest i offentlig samfunnsdebatt.

Hva er de spesielt viktige temaene å diskutere i samfunnsdebatten i Norge?
Fordelingen av verdier i samfunnet er et viktig tema. Vi er i ferd med å få en klasse med mennesker som tjener mange millioner i året, samtidig som de lavest lønnede tjener ganske lite. Dette skaper større forskjeller i landet vårt. Hvordan skal vi sikre fremtiden i landet og hva skal vi leve av? Oljen og gassen kommer til å ta slutt om noen tiår, og hva er grunnen til at vi har en slik motvilje til å investere i forskning?

Hvordan inngår nettdebatt i dette? Hvorfor trenger vi det?
For det første går nettdebatt går mye raskere, får mer flere mennesker, blir mer interaktiv, demokratisk og blir mer tosidig og åpen. Terskelen for og delta blir lavere.
Nettdebatt er en god arena for debatt i kommentarfeltene, men problemet med dette er at mange opplever sjikane, hets og trusler. 

Spesielt unge og modne kvinner opplever sjikane på nett, og kvinnelige debattanter er spesielt utsatt for seksuell trakassering. Da er det viktig å ha på seg en rustning og se det slik at man spiller en rolle i samfunnet, og at man er ikke privatperson, men står for en sak.

Hvordan gjøre det godt i nettdebatter?
Du trenger ikke ha et kjent navn for å diskutere på nett. Det er det du mener, måten du skriver på og kunnskapen din som teller. Det er viktig å dokumentere det man mener og lenke til kilder og delta i diskusjonene i etterkant.

Bruk deg selv og dine egne erfaringer når du skriver, det begynner med enkeltmennesket hele tiden. Politikk handler også om enkeltpersoner og enkelte menneskers liv.
Den beste og viktigste motivasjonen for å debattere på nett er at du kan sette viktige samfunnsdebatter i gang, og det er viktig at man tar opp ting man brenner for.


Workshop: Spillvold

Læreren starter med å spørre om voldelige spill og voldelige handlinger i virkeligheten har en sammenheng. Dette handler nettopp oppgavene elevene på denne workshopen er blitt utdelt. Elevene blir fordelt i grupper på cirka fem personer. Her er link til en youtube video de måtte se for å kunne diskutere etterpå om voldelige spill har en effekt på voldelige handlinger i eget liv; http://www.youtube.com/watch?v=SMsEuR7dhj4.


Foto: Tuva Maria Åserud

Under prosessen spør vi hva de har kommet fram til.

Gruppene som er for at spillvold påvirker hverdagen: Elevene mener at folk som spiller mye er de som gjerne ikke er så sosiale og lar spill bli en stor del av livet. De sier at målgruppen ikke bare er for de spillinteresserte, men egentlig de fleste unge. Dette temaet er greit for jenter å snakke om og de har kommet fram til er at spillet påvirker hverdagen slik at man kan bli mer aggressiv.

Gruppene som er mot at spillvold påvirker hverdagen: Elevene mener at det er for lite bevis på sammenhengen mellom spillvold og bruk av vold i hverdagen, for disse tror at det bare er eldre folk som ikke er vandt til slik teknologi skylder oppførselen til dagens ungdom på disse nye teknologiske tingene.  Jentene har spilt slike voldelige spill før og det er gøy men at guttene har mer peiling på det. De mener at det de står for er rett, og at man må kunne skille virkelighet og fiction.


Foto: Tuva Maria Åserud

Etter å ha brukt en halvtimes tid til å finne gode argumenter for og i mot spillvold så gjør de klar til en debatt hvor temaet skal diskuteres. Det kommer inn mange ulike synspunkt og publikum følger engasjert med på hva som blir sagt!

- Sandra og Petronelle

Masse nytt og spennende på workshops

Geocaching

Foredragene er over for i dag, og elevene tilbringer resten av dagen på forskjellige workshops rundt om å skolen. Et av dem omtaler en ny applikasjon kalt Geocaching. 

Geocaching går ut på å finne små gjemte bokser rundt om kring i hele verden. Man laster ned en app, og appen forteller deg om det er noen cachinger i nærheten. På workshopen får elevene laste ned appen på sine mobiler, og skal senere ut i nærområdet for å lete etter disse boksene. Det er lagt ut over en million bokser over hele verden, og enkelte i for eksempel USA har reist rundt og funnet opp til 17 000 slike bokser. Alle boksene er lagt på forskjellige breddegrader, og man finner dem ved hjelp av GPS, kart og kompass. Det ligger også ulike gjenstander i boksene, og hvis man velger å ta med seg en av disse gjenstandene må man erstatte dem med en ny ting av lik eller høyere verdi. Elevene på workshopen virker interesserte og vi syntes også at opplegget høres veldig spennende ut! 

- Sunniva, Marita og Sandra B

Sikkerhet, korrupsjon, og nettekstremisme


Tore Tennøe, Tor Dølvik, og Kristian A. Bjørkelo har foredrag om påvirkningen av teknologi på samfunnet, og effektene av ekstreme nettsteder, korrupsjon i staten, og sikkerhet i ettertiden av 22. Juli.

Bør politiet bli en del av teknologirevolusjonen? Tore Tennøe legger ut om forebygging av kriminalitet, og fanger ungdommenes oppmerksomhet i spørsmål om overvåkning, privatliv, og forbrytelser. 

2013 er det store droneåret, og droner blir brukt i massevis av Amerikanske styrker i midtøstlige land. Droner på 16 gram, med utrolige kamera, hjelper politiet overvåke områder tidligere utilgjengelige, men er dette riktig?  Tennøe vurderer påvirkningene av overvåkningsdroner i forhold til privatliv, og selv konkluderer med at politiet må bli bedre på teknologi, men øke beskyttelsen av individer for å beskytte personvernet. 
Takk til Tore Tennøe for en interessant og engasjerende presentasjon. 


Tor Dølvik, spesialrådgiver for Transparency International Norge, åpner med å fortelle om Transparency International. Opprettet i 1993, har den partipolitiske uavhengige organisasjonen ledet kampen mot korrupsjon i over 100 land. 

Dølvik forklarer hvordan i den Arabiske Våren, en av de største klagene på statsmaktene var korrupsjon. Rettssikkerheten, demokratiet, og menneskerettighetene er alle negativt påvirket av korrupte makter. Har Norge korrupte makter? TI plasserer Norge på en 7. plass på listen, og Dølvik forteller om alvorlige korrupsjonssaker som Vannsverkskandalen på Romerike. 

Vi bør rette fokuset på kommunesektoren, sier Dølvik. Vi har en halv million ansatte i kommunal- og fylkeskommunal sektor, og vi må holde et kritisk søkelys på disse store områdene i Norsk politikk. Han oppfordrer ungdommene til å ta et skritt tilbake, og se nøye etter; er alt som det skal være i den Norske stat? Mange takk til Tor Dølvik for foredraget om korrupsjon. 

Kristian A. Bjørkelo snakker om nettekstremisme, både på venstresiden og høyresiden. Hva er det? Bjørkelo bruker eksempler som Malcom X fra Nation of Islam, Nazisme, og Islamhat. Vold og ekstremisme går ofte hånd i hånd, men hva med nettekstremisme? Nettet bringer verden sammen på en internasjonal arena, men er nettekstremisme egentlig et rett ord? Bjørkelo er skeptisk til å si at ekstremismer er værre på nett enn offline, men de er sant at de har mulighet til å komme sammen og organisere seg politisk. På 90-tallet ble internett brukt for å organisere flere demonstrasjoner mot World Trade Center og Verdensbanken. 

Bjørkelo legger ut om lederløs motstand og ensom-ulv stategien. Breivik er et eksempel på ensom-ulv, sier Bjørkelo. Dette betyr at han jobber alene. Lederløs motstand betyr separate celler som er spredt, og har lite kommunikasjon mellom seg. Combat 18 i England er et eksempel, og var veldig vanskelig å finne frem til. Et mer moderne eksempel er Al Queda. Han forteller om denne "ammunisjonen" som blir spredd på blogger og youtube-videoer, som kan radikalisere ekstreme invidider. Bjørkelo snakker om konspirasjonsteorier, og sier hvordan hans personlige favoritt er teorien om 10-meter høye Jødiske reptiler fra en annen dimensjon som styrer verden, som underholder hele salen. 
 
På en seriøs side, tar Bjørkelo motstand til ideen at vi skal fjerne anonymitet og lage sterkere sensurlover. Jusstudentene trenger ikke flere paragrafer å huske . . . og så har vi jo demokratiet også, sier han. Konklusjonen er at vi burde ha større respekt for hverandre, men fremdeles kunne ta en spøk.
 
Tusen takk for innsatsen, Bjørkelo, studentene er glad du kunne komme.


- Eirik, MK2






Intervju med foredragsholdere - åpningsdagen

Intervjuer: Nathalie Lysvold, 2MK

Parallellforedrag Ukjente stjerner  


I det minste auditoriumet er det nå klart for foredrag med følgene gjester: statssekretær Ahmad Ghanizadeh: om Inkludering – en sentral verdi i vårt samfunn, seniorrådgiver Paal Richard Peterson: Om døve og deltakelse – og om hvordan ny teknologi har gjort det mulig for meg å jobbe i et departement og Professor Knut Øvsthus: Omsorgsteknologi.

Rommet fylles opp, elevene er på plass og med litt musikk er vi klare for foredrag.

Sverre Lie Urheim åpner opp med å forklare skolens visjon. Den første av gjestene som skal på er statssekretær Ahmad Ghanizadeh som vil bruke sin tid på å snakke om inkludering. Ahmad begynner sitt foredrag med å forklare hvordan de jobber i hans departement. Han fortsatte med å fortelle om hvordan teknologien, og hvordan vi kan bruke denne og gjøre samfunnet bedre og hvordan teknologien ikke skal dømme. '' Vi vil ha med oss alle'' fortalte Ahmad under foredraget. Likeverd, og arbeid mot diskriminering av homoseksuelle osv. står også i fokus hos Ahmad. Men alt dette går under det ene temaet Inkludering. Ahmad kunne fortelle til elevene at hans departement har sendt inn en stortingsmelding, med krav om at integreringen i Norge må forandres og bli bedre. ''Vi må få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet.'' fortalte Ahmad, og fortsatte med å forklare resten av det de har hatt med i sin stortingsmelding. '' Inkludering er et sentralt begrep i vårt samfunn, vi kan alle bidra og delta.'' Et godt utført foredrag fra statssekretær Ghanizadeh, vi vil tro at etter spørsmålene fra elevene å dømme var dette noe som fenget.












(fra åpningen hvor Ahmad Ghanizadeh var med)

                                           
Seniorrådgiver Paal Richard Peterson er den neste som skal ut i ilden. Paal er selv hørselshemmet, så foredraget hans blir tolket. Han skal fortelle om døve og deltakelse. Humøret er åpenbart på topp, og Paal starter med å faktisk fortelle om månen. Det viser seg nemlig at personen som først fant ut at det var krater på månen var en dame som selv var døv. Videre forteller han om hva slags utfordringer kvinnen (Annie Jump Cannon) kom på å møte under sitt arbeid, bla. siden hennes kolleger kunne høre.

Paal forteller også om en sjef for et firma i Skien som ønsket spesielt at døve skulle jobbe for ham, han hadde nemlig oppdaget at jo flere døve som jobbet sammen jo mer effektivt går det. ''Døve har faktisk noen fordeler i arbeidslivet'' Men hvordan kan døve delta skikkelig i samfunnet? spør Paal videre, han forklarer videre om en undersøkelse som ble gjort i Sverige om hvor mange døve som var ute i arbeidslivet og i Danmark lå det på 50 %. Og i Sverige mente de at det lå på det samme punktet som samfunnet, og hva med Norge da? Der har Paal ingen svar, det finnes ikke tall på dette. Men det er andre måter å måle døves deltakelse i samfunnet bla. ved hjelp av valgmåling. Han forteller også om hvordan media har tilpasset seg slik at døve også får utbytte av tv og slikt over årene og om hvor mye bedre det faktisk har blitt. Litt muntlig må vi også være og elevene får en skikkelig hjernenøtt av Paal. Litt aktivitet blir det også fremme på scenen, Paal bruker hele kroppen sin når han skal vise oss. Og løper frem og tilbake og viser hvordan det ville vært hvis røyksignaler fortsatt hadde vært i bruk i dag. Videre forteller Paal hvordan døve har blitt dømt av samfunnet opp igjennom årene, men det forandret seg da Girolamo Cardano endelig stod opp og utbrøt: ''døve kan lære gjennom tegn!'' og da begynte døve endelig å få undervisning. Et engasjerende og spennende foredrag!


Den siste som skal i ilden på sesjon 3 i Ukjente stjerner er Knut Øvsthus som er professor på høgskolen i Bergen. Han åpner opp med å fortelle om sin bakgrunn og tidligere jobber. Men i dag skal han snakke om omsorgsteknologi. Han fortsetter så med å forklare en statistikk på antall mottakere av hjemmetjenesten. ''Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Sees, gripes og brukes mulighetene er en helt annen fremtid mulig!'' forteller han videre. Han viser også til flere stortingsmeldinger, '' vi må ta ansvar for egen helse!'' står det i en av disse. han bruker også tid på å se frem i fremtiden; hva som kommer til å skje med fremtidens eldre. Omsorgsteknologi handler da om hvordan teknologi kan bidra til økt trygghet osv. for eldre. Han forklarer videre hva de har jobbet med innenfor omsorgsteknologi og gir flere eksempler bla. trådløs teknologi for helsetjenester. Han viser også bilder fra den såkalte omsorgs labben deres med forskjellige teknologiske oppfinnelser for eldre. Videre drar Knut frem litt historie fra tidligere oppfinnelser laget og utviklet av ingeniører, han snakker også om hvordan teknologi utvikler seg innenfor pris og teknologi opp igjennom årene. Han snakket også litt om de teknologiske utfordringene som kan oppstå f.eks: det enhetlige systemet, budsjettet osv. Interessant foredrag fra en som vet hva han snakker om.

Mange interessante foredrag, spennende og inkluderende framtidskonferansen 2013 er godt i gang !

-Kristine F